Veldedige NUF-selskap

PANLEGIS GROUP, Valetta, 03/02/2011: Tungvinn norsk selskapsrett og høye kapitalkrav og kostnader har vært de primære drivkrefter bak veksten i antall NUF.  Så langt har NUF i stor grad blitt sett på som en erstatning for norske aksjeselskap – en ”AS light” om du vil.  Men gradvis har selskapsformen også funnet andre bruksområder.  

Den senere tid har vi blant annet sett at NUF benyttes som en erstatning for stiftelser.  Engelsk selskapsrett annerkjenner såkalte Charitable companies (veldedige selskaper).  Dette er ordinære limited liability companies, men med ett eller flere veldedige formål spesifikt angitt i sine stiftelsesdokumenter.

Denne selskapsformen gjør det mulig å oppnå mange av stiftelsenes fordeler.  Ved å vise til at selskapet er registrert som et veldedig selskap i England, og med utelukkende veldedige formål, vil man i stor grad oppnå samme legitimitet overfor utenforstående som om man var registrert som en stiftelse.  Men samtidig unngår man mange av de forholdsvis strenge kravene som stilles til kapital, registrering og tilsyn under norsk rett.

Et par forhold er viktige å merke seg når det gjelder veldedige selskaper etter engelsk rett. For det første plikter veldedige selskap i utstrakt grad å gjøre medkontrahenter og andre utenforstående oppmerksomme på at selskapet har et veldedig formål.  For det andre, og dette er trolig mer overraskende, er veldedige selskaper etter engelsk rett normalt ikke bundet av kontrakter de har inngått såfremt de gjelder forhold som faller utenfor selskapets formål etter stiftelsesdokumentene.  Dette gjelder uansett om kontraktsmotparten har oppfylt sin forpliktelse etter avtalen.

Denne bestemmelsen, normalt omtalt som ”ultra vires” regelen, gjaldt tidligere alle selskap i England.  Dersom en avtale falt utenfor det formål selskapet var registrert med, var det ikke forpliktet til å oppfylle den.  Det påhvilte kontraktsmotparten å forsikre seg om at avtalen falt innenfor selskapets rettslige kompetanse.  Dette var åpenbart ingen spesielt praktisk regel, og den ble i stor grad opphevet i 1989.  Men for veldedige virksomheter ble regelen i stor grad beholdt.

Norske domstoler vil nok neppe føle seg bundet av denne bestemmelsen i engelsk rett.  En avtale med et veldedig NUF vil nok kunne håndheves gjennom norske domstoler, selv om avtalen skulle falle utenfor selskapets formål.  Men for avtaler med verneting utenfor Norge, kan det oppstå problemer med håndhevelsen.

Artikkelen er basert på utdrag fra boken Håndbok i NUF av Claes Zangenberg.  Boken er tilgjengelig fra Panlegis.

Valg av foretaksnavn for NUF

Big Ben, London

PANLEGIS GROUP, Valetta, 03/02/2011: Ved registrering i England gjelder visse grunnleggende regler for valg av navn. På samme måte som ved registrering av tradisjonelle norske aksjeselskap kan det navn man velger ikke være opptatt i England. To selskap kan altså ikke ha samme navn. På denne måte unngår man at uavhengige selskap blandes sammen av tredjepart.

Det engelske foretaksregisteret har detaljerte regler for å vurdere om to navn er like. Blant annet ses det bort fra mellomrom, tegn som ”&” gjøres om til deres respektive ord som ”and” og det ses bort fra visse ord som ”company” (eller ”co”) og ”the”. Dette medfører at for eksempel ”H & S Limited” ikke kan registreres dersom det finnes et ”The Hands Company Limited” fordi engelske myndigheter ser bort fra ordene ”the” og ”company”, ser bort fra mellomrommene – og gjør om et-tegnet til ”and”.

Skandinaviske tegn som ”æ-ø-å” kan heller ikke brukes i England. Normalt vil foretak her bruke ”ae”, ”oe” og ”aa” respektivt eller bare "a-o-a".

I tillegg er det en rekke ord som ikke uten videre er tillatt i England. Visse ord som ”Royal” og ”Majesty” krever godkjenning fra relevante myndigheter, mens andre ord kun krever en bekreftelse fra selskapets styre. For nordmenn som ønsker å registrere selskap i England er de hyppigst ordene ”international”, ”holding” og ”group” som skaper problemer. Dette er ord hvis bruk er underlagt restriksjoner i England. Ved slike registreringer må directors bekrefte at vilkårene for bruk er oppfylt. Selv om kravene ikke er spesielt strenge, velger de fleste å bruke andre betegnelser som for eksempel ”global”, ”investments” og ”gruppen” når de stifter selskapet.

De aller fleste NUF har samme navn i England og Norge. Men norske myndigheter godtar at den norske avdeling registreres med et eget navn.

Dersom man velger å registrere filialen med et eget navn i Norge gjelder visse regler for navnevalg. Selvsagt må navnet her som ellers være ledig – ingen andre selskap kan ha samme navn i Enhetsregisteret fra før. I tillegg nekter Brønnøysundregistrene registreringer der det fra hovedavdelingen avvikende filialnavn inneholder ordet ”limited”.

Man kan altså registrere et firma med navn ”Toolbox Limited” i England og ”Toolbox Limited” i Norge, eller ”Toolbox Limited” i England og ”Verktøykassen” i Norge – men ikke ”Toolbox Limited” i England og ”Verktøykassen Limited” i Norge. Årsaken til denne restriksjonen er at Brønnøysundregistrene frykter at det vil kunne oppstå forvekslingsfare hvor tredjepart feilaktig tror at et NUF er en filial av et annet utenlandsk selskap.

Ett unntak fra denne regel gjelder. Der et foretak er registrert med et skandinavisk tegn oversatt til engelsk (for eksempel ”ae” i stedet for ”æ”) godtar Brønnøysundregistrene etter fast praksis at selskapet bruker det tilsvarende norske tegn. Et selskap kan altså hete ”Oesten Trading Limited” i England og ”Østen Trading Limited” i Norge.

Artikkelen er basert på utdrag fra boken Håndbok i NUF av Claes Zangenberg. Boken er tilgjengelig fra Panlegis.